De aller beste

hadde bursdag i går og i dag. Kristin ble hele 11 år og Jarle kan, noe motvillig, si at han er halvveis til 70.
At åra går kan vi nok ikke benekte. Og at det er hele 11 år siden jeg for aller første gang skulle kjenne morslykke fylle hjertet, er en skummel tanke. Kristin kom en varm aprildag I 2000. Vi var unge, studenter begge to og ante virkelig ikke hva fremtiden ville bringe. Den første tiden delte vi tre en seng på 1,20 ( hadde jo selvfølgelig ei vogge til Kristin, men hun endte ofte mellom oss). Så dro vi på flyttefot til Bergen og hadde et år fylt av savn til Karmøy, tilvenning å bo sammen som familie og nye oppdagelser fra kjærestepar til å være foreldre.
I løpet av disse åra har opplevelsene stått i kø, det har vært både triste og glade minner, vi har blitt en familie på 5 og I tillegg fått verdens herligste katt og hund.
Hva som skal bli av denne herlige jenta på 11 år en gang i fremtiden skal bli spennende å se. Hun er uten tvil ei jente som kan bli akkuratt det hun bestemmer seg for. Og siden det har vært snakk om alt fra politiker, veterinær, skuespiller –ja u name it – så håper jeg så inderlig at hun følger sin drøm og velger det rette.

I dag er det Jarle sin store dag. Dessverre er han på jobb, og siden jeg elsker å overraske så ble det litt markering av dagen likevel. For lenge siden planla jeg at han skulle få seg ei kake som kombinerer de to tingene som er hans absolutte favoritter. Det ble nøye planlagt at kaka skulle lages hos mamma, kakelukt i huset hadde jo røpet hemmeligheten. Og det gikk noen timer i baking, kjevling og pynting ja. Ingen perfekt kake, men det var det jeg fikk til når tiden var knapp…..

Å få levert kaken viste seg å ikke bli en enkel sak. Det ble ei surere og surere kone for hvert minutt som gikk og etter 1,5 time fikk jeg endelig overlevert kaka. Fikk kanskje ikke det største smilet tilbake, men jeg håper ihvertfall at den smakte godt.

Så spørs det da hva han ofret først – puppene eller John Deere logoen ;-)

En hagedrøm….

For de som kjenner til uteområdet vårt så er det bånn i bøtta kjedelig, men har enormt stort potensiale til å bli en drømmehage uten like. Men så er det som med det aller meste, at pengene styrer. Og hage er dyrt…
I fjor fikk vi en gedigen, støpt terasse som går fra kjøkkenet og rundt huset. Her er det masse boltreplass og rom for store og gode sittegrupper. Jarle har funnet ut at han vil ha STOR sofagruppe, ala dette her fra Fine arts:

Eller kanskje noe som dette, fra Fagmøbler

Jeg ønsker meg heller noe enkelt , som disse fra Fagmøbler

Mitt aller aller største ønske på terassen er en daybed eller en hengestol. Er ikke disse flotte???



Vi må ihvertfall sette og ned skissere hvordan vi ønsker at det skal se ut og hva vi trenger. Jeg tar så gjerne imot tips og råd, gjerne linker til hageblogger eller sider med masse inspirasjon. Drømmehage skal det bli, sånn etterhvert :-)
Vi har ihvertfall fått startet med litt uteplanter, men vi trenger mer. Dette er hva vi dro med oss hjem i dag.





Det ble både sommerblomster, en vrihassel og nye bærbusker til Jarle. Og siden litt hagearbeid er unnagjort, desto mer “lov” har jeg til sette meg ned med god samvittighet og ikke gjøre noen verdens ting. Det er jammen balsam for sjelen å ha litt fri ja. Nyt siste rest av påsken!

Late, herlige dager

I mens Jarle psyker seg opp til nok en arbeidsdag, klargjør vi oss andre til å gå en tur ut.

Dette blir nok en like flott dag som igår, håper jeg ihvertfall. Dagen i går så egentlig litt kjedelig ut, men utartet seg til en storslagen og koselig dag hos min mormor. Verdens aller beste mormor vil jeg påstå. Jeg skulle i grunnen kun levere Kristin hos min tante og onkel for hun ville leke med mitt søskenbarn. De var hos mormor og gjorde hagearbeid. Så dukket mamma og pappa opp, og plutselig fikk vi en invitasjon på å bli til middag. Pinnekjøtt – nammmm. Det stemmer det at jula varer helt til påske.
Etter noen trivelige timer i masse godt selskap endte det med at Martine ble med hjem på overnatting. En god slutt på dagen å høre to fnisete jenter kose seg på rommet med film, tisking og hvisking.
Ute skinner sola idag også. Påskepynten (som jeg slettes ikke har mye av) pynter opp I solskinnet. Helene kom hjem med selvlaget pynt og den har fått prydplassen på kjøkkenet.


Nå klargjør 4 unger, ei trøtt mor og en ivrig hund seg til en god tur. Obelix ligger ute i vårsola og lader opp, selvfølgelig med sin egen lille påskeleke.

God skjærtorsdag!

Påskeferie

Og værgudene viser seg fra sin aller beste side. Jeg kan likesågodt bekjenne mine synder. Med en kjæreste på jobb og størsteprinsessa på søskenbarnbesøk, så fikk de minste bestemme middagen. Og det var ikke så vanskelig å bestemme seg – enstemming til og med….

Jeg skal innrømme at det smakte ikke så aller verst. Men det å sitte ute og nyte stekende solstråler var nok med på å gjøre smaksopplevelsen bedre. Jeg kjenner at det skal bli herlig med en uke fri. Å kunne late seg i senga om morgenen, la den fylles med glade og uthvilte barn i hver armkrok. Se litt barnetv før vi slentrer oss inn på kjøkkenet og inntar en heller enkel, men god frokost. Gud,men det skal bli herlig!!!
La oss håpe været holder seg. Ungene har funnet frem sykler, fotballsko og ikke minst det lykkeligste vårhumøret.



Måtte resten av påsken bli like humørfylt og nydelig som idag!!

Travle dager

fører til bloggtørke. Begynte så godt med mange blogginnlegg forrige måned, men de travle dagene har vært i flertall nå i april. Alt fra sykdom både hos mann og barn, foreldremøter, personalmøter, klubb, møter i idrettslaget, bursdager –ja jeg nevner i fleng.
Oppi all denne travelheten så har selvsagt hodet og hjertet skreket etter litt håndarbeid. Så kom jeg plutselig på at det nærmer seg jo mai med stormskritt. Hvorfor ikke lage noe som passer til 17 mai???

Jeg gikk til innkjøp av garn – herlig å jobbe med så friske og klare farger. Det har blitt mye duse og hvite farger når jeg har hekla. På 17 mai har jo alle pene klær, alt fra bunader, festdrakter, penkjoler og dresser. Og mannfolka, hvordan markerer de 17 mai når de har dress??? Jo, de fester på seg noen billige 17 mai sløyfer som garantert ikke holder til neste år. De har ihvertfall en tendens til å forsvinne og nye må kjøpes nesten hvert år.

Ikke i dette huset skal det lenger være slik. Nå lager jeg 17 mai sløyfer til hele gjengen. Det er jo mye flottere å ha på seg hjemmelaga, pene 17 mai sløyfer som vil vare år etter år etter år. Jeg håper og tror at disse tar seg mye penere ut på den flott dress!!

God søndag og god påske til dere som har ferie. Jeg har 1 dag på jobb, så ferie – og den skal nytes til det fulle!

En løs tann…..

Ja, det er mer skrekk og gru jeg kan annonsere at min minste, lilleste baby har en løs tann. EN LØS TANN!!!!  Kjenner at tiden bare renner gjennom fingrene mine, og jeg klarer ikke å stoppe den.
Hvor blir det av sekundene, timene, dagene, ukene og årene??? Hvordan skal jeg klare å leve mer i nuet? Hvordan tar jeg best mulig vare på alle minnene? På alle opplevelsene?`På alle øyeblikkene?
En nydelig dag i april 2000 kom Kristin galant til denne verden og endret både min og Jarles livsoppfatning totalt. Nå var det ikke lenger vi to, men oss tre. Hun var selvfølgelig den aller nydeligste baby, og vi kunne ikke se oss mette på dette lille vidunderet…

Vi gledet oss hele tiden over fremgang og kunne ikke utvikle denne jenta fort nok. Vi så frem til hun kunne krype, vi jublet når hun lærte å gå og vi koste oss med gode samtaler når språket kom.

Et nytt vidunder kom en varm dag i august 2003. En lyshåret guttepjokk sjarmerte oss i senk. Navnet ble David. Dagene ble tøffere, nettene fikk mindre søvn og vi var tydelig flerbarnsforeldre.

Vi så allikevel til stadighet fremover. Fulgte med om han hadde samme tempo som storesøster.- Noe bekymringsfull dersom skjemaet ikke ble fulgt, stor begeistring over ting som gikk foran tidsskjema. F eks å komme seg ned trappene i en alder av 8 mnd – full kontroll.


Så kom lilleste lillesøster en kald januardag i 2006, og vår aller siste baby var et faktum. Vi drøyde alt… Det var ikke så nøye om hun ikke kunne krype når det var forventa, hun kunne godt drøye det litt før hun lærte å gå, og det hadde vært ENDA bedre om hun ble skikkelig mamma eller pappadalt.

Men alt var totalt forgjeves. Utviklingen gikk unna den, dagene forsvant og babyen vår ble større og større…..

Nå har altså min aller siste baby en løs tann, et bevis på at hun er et skritt nærmere til å bli skolejente. Her gjelder det ikke å bremse farten. Man må bare holde seg fast, henge med i svingene og satse på at man ikke blir svimmel.

VERDENS BESTE TREKLØVER!!!