En løs tann…..

Ja, det er mer skrekk og gru jeg kan annonsere at min minste, lilleste baby har en løs tann. EN LØS TANN!!!!  Kjenner at tiden bare renner gjennom fingrene mine, og jeg klarer ikke å stoppe den.
Hvor blir det av sekundene, timene, dagene, ukene og årene??? Hvordan skal jeg klare å leve mer i nuet? Hvordan tar jeg best mulig vare på alle minnene? På alle opplevelsene?`På alle øyeblikkene?
En nydelig dag i april 2000 kom Kristin galant til denne verden og endret både min og Jarles livsoppfatning totalt. Nå var det ikke lenger vi to, men oss tre. Hun var selvfølgelig den aller nydeligste baby, og vi kunne ikke se oss mette på dette lille vidunderet…

Vi gledet oss hele tiden over fremgang og kunne ikke utvikle denne jenta fort nok. Vi så frem til hun kunne krype, vi jublet når hun lærte å gå og vi koste oss med gode samtaler når språket kom.

Et nytt vidunder kom en varm dag i august 2003. En lyshåret guttepjokk sjarmerte oss i senk. Navnet ble David. Dagene ble tøffere, nettene fikk mindre søvn og vi var tydelig flerbarnsforeldre.

Vi så allikevel til stadighet fremover. Fulgte med om han hadde samme tempo som storesøster.- Noe bekymringsfull dersom skjemaet ikke ble fulgt, stor begeistring over ting som gikk foran tidsskjema. F eks å komme seg ned trappene i en alder av 8 mnd – full kontroll.


Så kom lilleste lillesøster en kald januardag i 2006, og vår aller siste baby var et faktum. Vi drøyde alt… Det var ikke så nøye om hun ikke kunne krype når det var forventa, hun kunne godt drøye det litt før hun lærte å gå, og det hadde vært ENDA bedre om hun ble skikkelig mamma eller pappadalt.

Men alt var totalt forgjeves. Utviklingen gikk unna den, dagene forsvant og babyen vår ble større og større…..

Nå har altså min aller siste baby en løs tann, et bevis på at hun er et skritt nærmere til å bli skolejente. Her gjelder det ikke å bremse farten. Man må bare holde seg fast, henge med i svingene og satse på at man ikke blir svimmel.

VERDENS BESTE TREKLØVER!!!