De aller beste

hadde bursdag i går og i dag. Kristin ble hele 11 år og Jarle kan, noe motvillig, si at han er halvveis til 70.
At åra går kan vi nok ikke benekte. Og at det er hele 11 år siden jeg for aller første gang skulle kjenne morslykke fylle hjertet, er en skummel tanke. Kristin kom en varm aprildag I 2000. Vi var unge, studenter begge to og ante virkelig ikke hva fremtiden ville bringe. Den første tiden delte vi tre en seng på 1,20 ( hadde jo selvfølgelig ei vogge til Kristin, men hun endte ofte mellom oss). Så dro vi på flyttefot til Bergen og hadde et år fylt av savn til Karmøy, tilvenning å bo sammen som familie og nye oppdagelser fra kjærestepar til å være foreldre.
I løpet av disse åra har opplevelsene stått i kø, det har vært både triste og glade minner, vi har blitt en familie på 5 og I tillegg fått verdens herligste katt og hund.
Hva som skal bli av denne herlige jenta på 11 år en gang i fremtiden skal bli spennende å se. Hun er uten tvil ei jente som kan bli akkuratt det hun bestemmer seg for. Og siden det har vært snakk om alt fra politiker, veterinær, skuespiller –ja u name it – så håper jeg så inderlig at hun følger sin drøm og velger det rette.

I dag er det Jarle sin store dag. Dessverre er han på jobb, og siden jeg elsker å overraske så ble det litt markering av dagen likevel. For lenge siden planla jeg at han skulle få seg ei kake som kombinerer de to tingene som er hans absolutte favoritter. Det ble nøye planlagt at kaka skulle lages hos mamma, kakelukt i huset hadde jo røpet hemmeligheten. Og det gikk noen timer i baking, kjevling og pynting ja. Ingen perfekt kake, men det var det jeg fikk til når tiden var knapp…..

Å få levert kaken viste seg å ikke bli en enkel sak. Det ble ei surere og surere kone for hvert minutt som gikk og etter 1,5 time fikk jeg endelig overlevert kaka. Fikk kanskje ikke det største smilet tilbake, men jeg håper ihvertfall at den smakte godt.

Så spørs det da hva han ofret først – puppene eller John Deere logoen ;-)