Bloggtørke

Ja, det er liv i meg altså – selv om det gjerne ikke virker slik. Lufta er bare gått litt ut av meg kan du si, noe som har ført til fullstendig bloggtørke. Travle dager, nedtelling til ferie og andre ting på tapetet har gjort at jeg rett og slett ikke har orket elle visst hva jeg skulle skrive om og dele med dere.

Som jeg skrev i forrige innlegg er hodet fullt at post-it lapper. Det er fremdeles veldig mange der inne, men nå som ferien nærmer seg så forsvinner forhåpentligvis flere av dem. Enten fordi de blir gjennomført eller fordi jeg ser hva som skal prioriteres og ikke.

Til helga er det bryllup, så for tiden pugger jeg tekst. En nydelig sang med en flott og betydningsfull tekst. Hvis du vil høre den, kan du trykke her.

Jeg skal prøve å få skrevet noen flere og kanskje inspirerende innlegg i løpet av sommeren. Måtte alle ha en fortryllende sommer med mange gode minner og opplevelser. Og så skal jeg prøve å leve litt etter dette utsagnet!

Draumar…

Draum, er ikke det et flott ord?? Vi har vel alle drømmer, noen mer oppnåelige enn andre. Jeg har hodet fylt med mange “draumer”. Det er så mangt jeg vil klare, gjøre, oppleve…
Nå for tiden føles det som hodet er samlingsplass for “post-it”lapper. Det er ørten lapper, alle med hver sin tanke, drøm, idè og ønske. I tillegg kommer alle lappene hvor det står gjøremål, huskelapper, ting som må fullføres, beskjeder som skal gis. Av og til er det som om jeg blir spist opp innvendig. Jeg har så mange forventinger til meg selv, og føler og opplever at mange andre også har forventinger til meg. Jeg vi jo at alle lappene krysses ut med “FULLFØRT”. Når man da vil gjøre sitt beste for alle går det som regel ut over en selv. Og da faller man gjerne inn i en drømmeverden hvor alt ser så annerledes ut.

Min store drøm og gjemmested er for tiden å skape min egen sy-stue. Og utålmodig som jeg er skulle den helst vært ferdig i går. Jeg leter etter fabrikant av stoff, jeg tenker ut kolleksjoner, jeg planlegger hvor ofte jeg kan få sitte med symaskinen. Det er godt å drømme seg vekk innimellom. Hadde jeg bare ikke forvilla meg så innihampen bort. Det skjer jo ikke imorgen, heller ikke i overmorgen.

Nei, jeg må nok bare belage meg på å være tålmodig. Det sies at det ordner seg for snille piker. Kanskje det gjelder meg også??? Jeg gir ihvertfall ikke slipp på drømmene. Men om noen vil hjelpe meg med et par av de andre “post-it”lappene, så er det bare å forsyne seg!