Hver eneste dag så er det noe som mangler. Jeg savner å klemme, å kysse, ligge inntil, snakke med, dele med. Jeg savner latter som fyller rommet med den beste humor, jeg savner blikket som sier mer enn tusen ord. Jeg savner Jarle, ingen tvil!!
Vi fikk en liten samtale i dag. Helene og David fikk også en etterlengta prat. Helene lurte nå veldig på om pappaen var våken, for hun vet at han jobber om natta og sover om dagen. Hun fortalte også ørten fjorten andre ting som han helt klart ikke fikk med seg all jabbingen.
Vel, nå som vi har inntatt helg kjenner jeg det ekstra I hjerterota. Og når det ringte på døra for en stund siden ble jeg skeptisk til om det var enda flere unger som ville inn. Det er allerede flere på besøk, og etter ei travel uke ønsker jeg en rolig kveld. Men på døra var det absolutt ingen unger. Se hva som kom!!
På døra kom den aller vakreste bukett jeg noen gang har sett. Trur jaggu jeg kunne brukt den som brudebukett.
Føler ikke bilde yter buketten rettferdighet. Den er bare såååå nydelig at jeg har ikke ord. Det viser at han tenker på meg også innimellom all jobbingen.
Det var et koselig kort som fulgte og en pose med herlig marsipan.
Så nå kan jeg kose meg i kveld og sende en varm og god tanke til verden aller beste venn som kommer hjem neste uke. ELSKER DEG!