Offshore-enke

Ja, nå er det over en uke siden Jarle reiste til Østersjøen og savnet er stort. Kjenner det ekstra godt de dagene jeg ikke får en liten prat med ham. Rart hvor avhengig man blir av hverandre. Vi har stort sett holdt sammen de siste 16 årene, det er ikke mye vi har vært fra hverandre. Derfor er det ekstra tungt når Jarle jobber ute flere uker i strekk.
Hver eneste dag så er det noe som mangler. Jeg savner å klemme, å kysse, ligge inntil, snakke med, dele med. Jeg savner latter som fyller rommet med den beste humor, jeg savner blikket som sier mer enn tusen ord. Jeg savner Jarle, ingen tvil!!
Vi fikk en liten samtale i dag. Helene og David fikk også en etterlengta prat. Helene lurte nå veldig på om pappaen var våken, for hun vet at han jobber om natta og sover om dagen. Hun fortalte også ørten fjorten andre ting som han helt klart ikke fikk med seg all jabbingen.
Vel, nå som vi har inntatt helg kjenner jeg det ekstra I hjerterota. Og når det ringte på døra for en stund siden ble jeg skeptisk til om det var enda flere unger som ville inn. Det er allerede flere på besøk, og etter ei travel uke ønsker jeg en rolig kveld. Men på døra var det absolutt ingen unger. Se hva som kom!!

På døra kom den aller vakreste bukett jeg noen gang har sett. Trur jaggu jeg kunne brukt den som brudebukett.

Føler ikke bilde yter buketten rettferdighet. Den er bare såååå nydelig at jeg har ikke ord. Det viser at han tenker på meg også innimellom all jobbingen.
Det var et koselig kort som fulgte og en pose med herlig marsipan.



Så nå kan jeg kose meg i kveld og sende en varm og god tanke til verden aller beste venn som kommer hjem neste uke. ELSKER DEG!

La deg friste…

av hjemmelagede vår-ruller. Etter at jeg fikk innføring av en god kollega om hvordan vår-ruller skal lages, har det blitt en favoritt her i heimen. I hvertfall hos meg…
Nå som Jarle har reist ut offshore og savnet er tilstede, blir det nok litt trøst å spise noe godt. Kunne godt tenkt meg å vært i armkroken hans istedet, men jeg får la vår-rullene muntre meg opp litt.
Etter å sirlig ha plukket ut det meste av erter ( er det noe jeg IKKE liker smaken på, så er det erter) så ble kjøttdeig blandet sammen med mais og gulrøtter og en god dose salt.

Vår-rull lefser har jeg kjøpt på en asiatisk butikk i Haugesund. Tror de selger de samme på Meny, men jeg vil gjerne støtte opp om de litt mindre, eksotiske butikkene. Billigere er varene deres også.

Ca 40 vår-ruller ble pakket inn, noen fikk gå rett I fryseren til en annen anledning, resten endte i frityren.

Det ble mange, gode og sprø vår-ruller.

Siden elsklingen er til sjøs i en eller annen båt og prinsen i hus på overnatting så ble det jentekveld foran TV. Jeg og Kristin har storkost oss med maaaange vår-ruller. Helene valgte å stå over, hun kan bare angre. Og med en deilig chili-saus ble måltidet komplett.

Nå har denne kroppen overspist seg på vår-ruller, så her er det bare å kaste seg i sofaen og håpe på litt alenetid før jeg legges på lading….

Prøver seg på ting man ikke kan

Ja, jeg er fremdeles inne på det å prøve på ting jeg ikke kan. Men det finnes jo bare to utveier heldigvis – enten suksess eller fiasko. Med familieselskap på programmet hadde jeg lyst å prøve å lage donut. Som sagt, så gjort. Jeg fant oppskrift på en av bloggene jeg følger, her finner du den om du er interessert.
Deigen var relativt enkel å lage, veldig flytende deig, men det er jo så viktig å følge oppskrifta. Ut på bordet, klar til å bli donuts.

Jeg hadde ikke form til donut, men en kopp og en tut til bokser gjorde susen…

Prøverunde med 2 donut i gryta resulterte i dette:

Rå donut smakte ikke noe særlig. Olja var rett og slett for varm.

Med rett temperatur og litt heving i forkant ble de seende slik ut.

Litt pynt måtte selvsagt til, melis og litt kuler var det jeg hadde på hus.

Da var det bare å vente på storinnrykk fra familien.

Donutene fikk bein å gå på, og det tar jeg som et godt tegn :-)

Et ferdiggjort teppe

får snart ny eier og jeg håper at teppet står til forventningene. I helga ble teppet klart og venter bare på å bli henta.
En liten, ny verdensborger kom til verden rett før påske. Nesten som jeg kan kjenne duften av baby, det er så fantastisk å ha en nyfødt i armene. Høre på pusten av en liten kropp som sovner tungt inntil mammaens bryst, høre smattelyder når magen begynner å bli mett. Når blikkontakter blir mer og mer intens og det aller første smilet stråler opp et helt rom.
Jeg er IKKE babysyk, bare så det er sagt. Eller jo – det første året er en stor opplevelse I seg selv. Men årene etter hvor barnets vilje blir tydeligere og tydeligere, de kjenner jeg er godt å ha tilbakelagt. Jeg er storfornøyd med 3 barn og føler veldig på at vi begynner å komme ovenpå – med tanke på søvn og avhengighet. Ungene klarer seg mer og mer selv, vokser seg til flotte individer. Nå gjelder det å være stødig på sidelinjen og guide dem i en retning som er rett både for dem og oss.

Bestilleren ønsket et hvitt teppe med blå detaljer. En liten, smart detalj er at all pynt er festet med knapper noe som gjør at hun kan flytte blomstene akkuratt der hun ønsker dem.

Velkommen til verden lille venn!